Når kroppens iboende selvhelbredende mekanismer er svekket, kan det oppstå funksjonsforstyrrelser (dysfunksjoner). Ifølge osteopatisk teori kan tap eller reduksjon av disse indre selvhelbredende mekanismer omsider føre til en prepatologisk situasjon, en dysfunksjon som er en forløper til sykdom. Det er en vesentlig forskjell på disse to fasene. En ubehandlet dysfunksjon kan føre til en patologisk situasjon. En dysfunksjon i et eller flere av kroppens systemer (muskel/skjelett, indre organer, neurofysiologiske, kraniosakral, psykologiske, osv.), kan for øvrig forårsake eller være årsak til en dysfunksjon i andre systemer i kroppen

Osteopaten arbeider med et bredt spekter av manuelle tester og mobiliseringsteknikker lokalisert på bindevev i bevegelsesapparatet, organsystemet og kranio- sakralsystemet.

Målet er å finne årsakene til symptomene og gjennom behandling å normalisere funksjons- og bevegelsesforstyrrelser og søke å gjenvinne kroppens fysiologiske balanse.

Osteopati har lange tradisjoner i USA. Medisinstudenter kan etter preklinikk blant annet velge denne fagretningen